Innledning

KOLLEGA BOK 2 handler om hvordan den 'Inkluderende arbeidslivsbedrift' og personalavdelingen i HFK skaper en ufør NAV-er.  Dette av en helt normalt oppegående stillferdig 61 år gammel seniorlærer som så godt som aldri hadde fravær fra sin stilling i fylket i 20 år før HFK startet det hele.

Fredag 20.mai 2011, bare 2 måneder etter hans ektefelles bortgang, og etter gjentatte beskyldninger fra arbeidsgiver oppi dette, møter, og å ha bli fratatt sine arbeidsoppgaver ber han arbeidsgiver å komme inn på kontoret der de har plassert ham ensom og uten fornuftige arbeidsoppgaver, å like godt ta livet av ham.  Denne uhyrlige melding går til alle i skolens ledelse såvel som til Meyer og Davidsen på personalavdelingen.

Uendelig langt kan de drive en underordnet kollega midt oppi hans største sorg i livet.

Rektor Magne Wiik kaster ikke bort helgen, men skriver i denne anledning allerede mandag 23.mai 2011, til de samme og ber dem avslutte stillingen til denne mann, ut fra en lang rekke beskyldninger i samme brev.  Dette må være århundrets ivaretaende fra en skoleleder.  Midt oppi mannens dype livskrise.

Men rektoren er aldeles ikke alene om dette.  Han har solid støtte av sine 4 stilltiende medløpere i skolens ledelse som ikke griper inn, og brevet hans er på vegne av dem alle 5.  I tillegg er rektoren godt beskyttet av personalavdelingen som formelt sett forestod den omgående fjerning fra arbeidsoppgaver.

Ingen i denne store 'ivaretaende' organisasjon tok kontakt med mannen for å tilby hjelp eller støtte, verken i skoleledelsen eller fra personalavdelingen i denne tiden. 

Noen avslutning av livet verken etterpå dette eller nå er aktuell problemstilling.  En avslutning, derimot, av de umenneskelige forholdene som foregår i Hordaland fylkeskommune, og å blåøyd få arbeidsgiver på rett kjøl er derimot beveggrunnen for å sette klare ord på handlinger og å navngi dem som begår disse.

Hele dette presset fra skoleledelsen og personalavdelingen har nå pågått siden starten av 2010, hele tiden gjennom alvorlig sykdom og bortgang, og fortsatte med økende intensitet i ukene og månedene mens mannen stod oppe i sin endeløse sorg.  Og endte med en uverdig avskjed og påtvunget inngang til pensjonstilværelse.

For lengst hadde HFK satt i gang en prosess med en utenforstående organisasjonspsykolog.  Dette kom som en alvorlig ekstra belastning på mannen oppi det hele.

Det fantes overhodet ikke noen som helst form for ivaretakelse fra den 'Inkluderende arbeidslivsbedrift' etter ektefellens bortgang.  Tvert om ble mannen psykisk presset til langt over sitt ytterste.  Helt til sammenbrudd i møte han ble påtvunget den 27.april 2011, allerede måneden etter bortgang. 

Før møtet hadde han sendt melding til følgende personer i ledelsen:  Rektor Magne Wiik; Assisterende rektor Marianne Rolland Løvskar; Elevinspektør Elin Kumle; Avdelingsleder Ståle Brattebø.  Meldingen lød avslutningsvis som nedenfor for å prøve å få disse personer til å vise litt medmenneskelighet og avslutte sine forehavende om å trekke en nedbrutt mann for 'retten' hos dem: "Nå må jeg leve en (anm.: påske-) ferie alene i nesten 14 dager i uvisshet og angst for møte både 26.4. med dere og møte 27.4. med personalavdelingen.  Dette er bare uavbrutt horribelt og umenneskelig."
Husk at dette var nøyaktig en måned etter ektefellens bortgang.  Ingen av dem svarte på meldingen og ingen av dem leet på en finger.  Mannen skulle fortsette å plages av dem så mye og så ofte som mulig.  Og når møtedagen opprant stilte de opp i møtet, sammen med fylkets forhandlingssjef Johan Meyer, og fikk sin abnorme glede oppfylt ved å se mannen få sitt sammenbrudd.

Først ødelegger disse mennesker en mann gjennom årene 2010-2015.  Dernest presses han til forlik i 2015 som lukker hans munn.  Ved å betale ut forliket for sent, 5 dager etter signert forliksavtale, åpnet de hans munn.  Historien kan dermed fortelles og historien kan bli offentlig.

'Du skal høyre når gamle hundar gjøyr.'


Annonsene er fra Google og trygge å trykke på, men trykk aldri på annonser som ber deg laste ned noe