Kapittel 8
Et godt og langt arbeidsliv går mot slutten

Læreren hadde aldri tatt livet av noen, aldri begått overgrep mot noen heller.  Ikke truet noen.  Læreren hadde ikke noensinne slått en elev eller kollega.  Ingen hadde heller hørt ham si et eneste lite bannord.

Når kollegaer hadde spurt ham om hva alt dette var for noe som overordnete holdt på med, så har han stort sett holdt tett og endatil bedt dem ikke spørre.  Hvilket også ble fremført av vitner i Bergen Tingrett.  Skolens hovedverneombud var likevel fullt informert siden han hadde vært med i møtene i stor grad.  Og skolens tillitsvalgte hadde fått noe informasjon på samme måte.

Læreren drev på med sitt og sine elever.  Fargelære, tegning, formgiving og ulike håndverk i godt samspill.  Læreren var alminnelig godt skolert fra både lærerskole og lederskole, hadde vært verkstedformann, drevet egen virksomhet, og hadde etterhvert arbeidet i videregående skole i til sammen 28 år.  Utrolig hyggelige ungdommer, alle med hver sine ulike holdninger til skole og skolearbeid, og som gjorde en flott innsats i samspill med resten av klassen.  Og som vanlig blant lærere, så var han både dårlig og godt likt på en gang av de mange ulike unge personligheter i 16-17 årsalderen.

Det ble stadig hengt opp de flotteste tegninger fra elevene, og dekorasjoner i skolens kantine og korridorer.  Og stilt ut en rekke elevarbeider i skolens glassmontere.

I det store og hele et godt liv og et godt arbeidsliv.

Så skulle læreren prøve å starte opp igjen på arbeid.  Det heter at man etter dødsfall i nær familie skal starte opp raskest mulig og med sine vanlige arbeidsoppgaver.  Og ikke minst få føle den gode støtte fra sine kollegaer og overordnete.  Komme tilbake til livet igjen.

3 uker har gått nå og 4.april i 2011 starter læreren opp.  Han tror det skal gjøre godt å møte igjen sine 'venner' på jobben.

Men teateret har knapt startet sitt sykelige spill mot ham.

Det går et par-tre dager og avdelingsleder Ståle Brattebø kaller ham på nytt til et av sine mange møter.  Denne gang dreier det seg om elevklager.  Var visst en liste på 20-30 punkt. 

Læreren går over i sjokk og vantro.  Hva er det denne mannen kommer med?  Skal han ikke få lov å komme i gang?  Er hatet mot ham så enormt?

Nei, elevklagene er da ikke nye må vite.  De er fra 23.februar og det er på tide at læreren får dem overlevert.  Avdelingsleder Brattebø forteller at skolens ledelse har vært uhyre tålmodig med læreren og ikke kommet med klagene oppi ektefellens siste dager og bortgang.  Det ville ikke sømmet seg.

Men altså straks læreren prøver å komme i gang igjen på jobben så kaster hundene seg over ham.

Så rar denne avdelingsleder plutselig fortoner seg.  Han har fått lue med store spisse ører stikkende ut og bitte små bjeller som skrangler når hodet hans snur på seg.

Ungdommene har selvsagt aldeles rett i sine klager.  Det har vært umulig å kunne fungere skikkelig som lærer over lang tid oppi alvorlig sykdom på sykehus, på sykehjem og i hjemmet, og en ektefelle som plutselig ikke er mer.

Men du verden så mye læring ungdommene kunne oppnådd i livet ved å bli avvist med en forklaring på hvilke hensyn man tar i slike stunder.

For læreren har det jo vært godt å ha en jobb å gå til disse årene og mange rundt seg i hele denne tiden.

Elevenes svært kloke og voksne tillitsvalgt kom senere hen stille bort til læreren og fortalte at de var flere i klassen som ikke hadde vært enig i klageskrivet og ikke hadde noe å klage på.  Ja, hun kunne endatil fortelle at hun som tillitsvalgt overhodet ikke hadde blitt spurt om noe som helst av noen i skolens ledelse. 

Klassens egen tillitsvalgte var rett og slett forbigått og skolens ledelse forholdt seg til en gruppe i klassen.  Skoleledelsen begir seg altså ut på en sakshåndtering stikk i strid med retningslinjer og tillitsmannsapparat.

Det skal likevel sies at de var aldeles gode jenter alle som en.  Rent faktisk var en av disse jentene som 'klaget' den eneste senere som noensinne kom bort til læreren og spurte ham hvordan han hadde det.  Og hun utviste varm medfølelse.

Ja, eleven var faktisk den eneste.  

Ikke en sjel fra skolens ledelse eller personalavdelingen stilte lignende spørsmål som denne eleven i medfølelse eller viste den aller minste omtanke. 



Annonsene er fra Google og trygge å trykke på, men trykk aldri på annonser som ber deg laste ned noe