Kapittel 4
Skuespill av nulliteter

Det er en høstlig novemberdag.  Læreren kom inn på personalrommet til lunsj.  På oppslagstavlen gliste et digert foto i mot ham.  Et takkekort av dimensjoner på hele 20x30 cm var det må vite, med avbildet et svært så kjent ansikt.  Det var den kollega han hadde delt klasse med i mange år, og som tidligere på året hadde kastet ut absolutt hver minste av alle hans ting fra deres felles verkstedkontor.  Intet fantes tilbake.

'Takkekortet' var ikke et pent lite kort slik andre sendte etter bryllup og runde dager.  Nei det var et fullformats portrett, og med en hilsen til kollegaene på baksiden.  Læreren gikk bort og snudde 'kortet' for å lese budskapet.  Og han la det trist fra seg på bordet under tavlen.

Neste gang han var innom personalrommet hadde noen hengt opp 'kortet' med bildet frem på nytt.  Læreren fortalte da høyt at han hermed snudde bildet slik at budskapet kom frem da han ikke orket å se på denne personen når han skulle innta sin lunsj.

Samme dag sendte han en skriftlig melding til kollegaene at han ikke kunne være på personalrommet dersom det svære bildet av denne tidligere kollega skulle lyse mot ham hver dag.

I samme melding oppfordret han sine kollegaer til å lese på familiens nettsted om hans alvorlig syke ektefelle.  Mange hadde i all vennlighet spurt om tilstanden hennes, men det var uhyggelig tungt å være på arbeid og stadig bli påminnet den alvorlige utviklingen.  Læreren tenkte å få gjøre sitt arbeid og ha et 'fristed'.

Og ikke nok med det, men i samme melding spurte han også sine kollegaer om de hadde noen brukte blomsterkurver hjemme som de kunne ta med til skolen.  Klassen hans trengte noen få kurver i tillegg til fjorårets, og innkjøpsbudsjettene er anstrengt i skolen.  Klassen skulle pynte i kantinen til jul.  I Design- og håndverksfag var blomsterdekorasjon en periodisk del av undervisningen og også et fordypningsfag for elever.

Omgående kom innkalling til skolens øverste leder, rektor Magne Wiik.

Teateret setter denne stund opp et mellomspill i virkelighetens liv og død hos læreren.

Rektoren har nok aldri glemt sine forsmedelige tap på All Fools' Day når han ble tatt i løgn mot samme lærer.  Og ikke nok med det, så hadde han også sittet der og måttet innrømme overfor Meyer og Greve og lærerens advokat at han hadde overtrådt sin taushetsplikt og gitt læreren og hovedverneombudet opplysninger om den avbildete kollega i form av alvorlige, - svært alvorlige, - negative personkarakteristikker av henne. 

Og han har ei heller glemt sine andre tapsrunder i tidligere møter med samme lærer og hans advokat.  Tap etter tap for uprofesjonell opptreden.

Så denne gang har den høye rektor virkelig fått hele 3 ubegripelig viktige saker å slå i bordet med samtidig:  
  1. Læreren hadde hektet et takkekort ned fra oppslagstavlen.
  2. Læreren hadde misbrukt skolens meldesystem til en privat melding om ektefellens sykdom med henvisning til nettside.
  3. Læreren hadde oppfordret kollegaer til å gi klassen sin noen brukte blomsterkurver.

Slikt blir det alvorlig møte av må vite.  Utdanningsforbundets tillitsvalgte ble innkalt, likeså måtte tillitsvalgte for skolens øvrige ansatte stille, i tillegg til avdelingsskuespiller Ståle Brattebø, og møtet var satt.

Det kan sies til pkt 2 ovenfor, at året før hadde skolens ledelse brukt den samme lærer til å demonstrere, nettopp sine nettsider, og sin bruk av ulik form for data i undervisningen.  Denne oppfordringen tok læreren på strak arm til et fellesmøte med lærerne.  I neste omgang blir det et alvorlig møte om den store synd som ble begått påfølgende år.

Et nullitetenes teater står senere opphøyet tilbake når sceneteppet går ned.  Klappingen tar visst ingen ende.  Nøyaktig tre ganger klappes skuespillerne frem igjen. 

Og anmeldelsene i dagene som følger påstås av teateret å ha hyllet den høyverdige sitt utrolige spill.

Blomsteroppsatsene skal snart bæres inn for en siste jul.


Annonsene er fra Google og trygge å trykke på, men trykk aldri på annonser som ber deg laste ned noe