Kapittel 1
Fredag den 13. i 13.etasje

"Løys han frå stillinga si !!! " - en tynn hengslete 61 år gammel mann reiser seg halvveis fra stolen og roper ordene ut i møterommet gjentatte ganger i luften.  Dette er de vonde ordene, knyttneveslagene, som skal feste seg som et knugende mareritt for resten av livet.

Det er rektor Magne Wiik som slik fulgte opp seniorrådgiver Jan Kåre Greve og personaldirektør Geir Davidsen sine ord i møtet om at den 58 år gamle mannen på andre siden av bordet vil bli fjernet fra sin stilling dersom han ikke opptrer samarbeidsvillig.  Han pålegges å på nytt sette i gang å undervise i 2-lærersystem med en kollega som et halvt år tidligere hadde kastet ham ut av deres felles verkstedkontor mens han gikk sykemeldt samtidig som hans ektefelle var alvorlig syk.

Alt hans materiell og undervisningsutstyr var borte fra verkstedkontoret, datamaskinen plassert i kjellerrom for henting av firma til avmagnetisering, garderobeskapet gitt bort til en annen lærer, klærne fjernet og skoene var enda til gitt bort til vikaren.

Si opp og fjerne en lærer som frem til da har gitt sine beste år i over 20 år som ansatt i fylket.  Aldri skadet noen eller gjort noe galt.  Derimot blitt utsatt for grov trakassering, og i tillegg blitt beskyldt for ulike forhold fra denne rektoren.  Forhold både rektoren og fylket, har måttet innrømme er feilaktige anklager.  Både rektoren og hovedverneombudet visste om, og 2 møtereferat viste, at forholdene hadde oppstått under lærerens sykefravær.  Den trakasserte skal likevel fjernes med makt.

Fredag den 13.august er datoen i 2010.
Og det er i 13.etasje i fylkesbygget disse folkene utfører det de mestrer best: Heksejakt.

I tåken snerret de 3 gamle hunder mot ham fra den andre siden av det lett avrundete langbordet.  Ja, slik var opplevelsen, til denne lærer gjennom et langt liv, å motstå ville hunder.  Og de forstod ikke annet enn sin egen glefsing.  Ved hans side satt både fylkets hovedverneombud og skolens hovedverneombud.  De var vel egentlig ment å være til støtte.  Men allerede fra starten av møtet formante personaldirektøren dem gjennom klare instrukser, ord og blikk, - og ved dette lukket munnen på disse 2, - de var jo også hovedverneombud for rektor må vite. 

Hvorfor ble så bildet av ville hunder det mest fremtredende denne formiddag?  Jo, flokkdyr som flekker tenner og angriper en mann på sitt mest sårbare med en alvorlig dødssyk ektefelle, og slik angriper byttedyret.  Dette ble bare første kjente forsøk på å få ham fjernet.  2 måneder etter at ektefellen gikk bort kom neste anslag etter mange anklager i mellomtiden.  Til slutt så lyktes angrepene i 2014 mot en mann de da over flere år gjentatt og gjentatt hadde bitt og bitt overalt de kunne komme til inntil han var tappet for sitt røde blod.

Denne augustdag var det likevel godt å ha verneombudene til stede.  Ikke minst for debrifing etter møtet.  Heisen ned og fortauet utenfor Fylkesbygget til Hordaland fylkeskommune kan fortelle mang en tragisk historie fra alle ansatte som har måttet vandre ut fra det bygget og fra personaldirektør Geir Davidsen i unåde.  Nærmest i fritt fall fra 13.etasje.

På andre siden av gaten i Wigandgården sitter Utdanningsforbundet og Skolenes Landsforbund og toer sine hender.  Og noen av dem der venter bare på å få en bedre stilling hos arbeidsgiver hvis de oppfører seg passe føyelig som forbundsledelse.  Medlemmene er det ikke så nøye med.  Brita Bøyum som læreren var i møte med i 2012 for å få hjelp fra Utdanningsforbundet satt plutselig en dag, - et år etter hans møte med henne, - på 'motsatt side av bordet' og paraferte oppsigelsestrusler mot ham.  Ja, den fylkestillitsvalgte hadde skiftet side i 2013 og blitt seniorrådgiver hos Hordaland fylkeskommune.  Med meget pent ord kalles handlingene å være Yrkesmessig uetisk.

De to hovedverneombudene ble videre gitt klar instruks i møtet fra personaldirektør Geir Davidsen å omgående melde læreren til ham hvis han foretok seg noe som helst som kunne være til skade for arbeidsmiljøet.  Den person som var blitt utsatt for mobbingen og trakasseringen skal meldes.  Personaldirektøren opprettet og påla denne dag et angiveri, identisk hva som foregår i de verste diktaturstater.

Når verneombudene etter møtet hadde forsikret seg om at den skjelvende lærer hadde gjenvunnet noe av balansen fikk han gå til bilen.  Hvor var han på vei?

Jo, dette møtet var tross sine uhyrligheter fra disse overordnete i den 'Inkluderende Arbeidslivsbedriften' Hordaland Fylkeskommune, bare en mellomstasjon den dagen som så mange andre dager det siste året.

I en rett luftlinje over Store Lungegårdsvann fra Fylkesbygget sees Kvinneklinikken i Bergen.  Det var dit han skulle denne dag til sin kjære
Anne Berit som ble sykere og sykere av sin eggstokkreft.  Alle hans tanker var hos henne.  Likevel skulle han trakasseres av denne rektor Magne Wiik, seniorrådgiver Jan Kåre Greve og personaldirektør Geir Davidsen med trusler om å bli fjernet fra sin stilling.  Midt oppi det hele.

To netter senere sprakk tarmene til enorme smerter hos Anne Berit pga av all strålingen mot kreften gjennom sommeren, og tarmene måtte akutt opereres bort.  Ingen kan fortsette å leve etter en slik operasjon.  Mannen ble derfor innlagt sammen med henne på Kvinneklinikken i 3 uker.  Hun klarte der å kjempe seg litt tilbake til livet hvor starten var å hjelpe henne å løfte en og en fot og arm.  I ren viljestyrke og med kunstig næringstilførsel fikk hun noen få måneder til å leve.

Før møtet på fylkesbygget den 13.august hadde de daglig vært til strålebehandling i flere uker i mai og juni, hvor alt gikk galt, hvoretter det i løpet av juli og august ble 8 akuttinnleggelser, og hvor den siste endte så tragisk.

Hvordan skulle læreren kunne klare å tenke jobb og anklager oppi alt dette.  Men han ganske enkelt måtte.  Presset var stort, og han skulle jo fortsatt kunne ha en jobb å gå til når alt var over.

Å måtte leve med falske anklager og trusler fra arbeidsgiver i 7-8 år samtidig som han mistet både sin mor og far, venner, slektinger, og ikke minst sin ektefelle, var et uutholdelig langt mareritt. 

Sykdom og dødsfall er den ene siden av en glidelås, mens den andre siden er alle anklagene og trakasseringen fra arbeidsgiver.  Sakte, gjennom disse årene er glidelåsen trukket opp og de har sveist den igjen med åpen flamme mens han har jakken på.  Ja, brannsårene finnes på innsiden og koblingene i glidelåsen har smeltet sammen og lar seg ikke løse opp noensinne.

Annonsene er fra Google og trygge å trykke på, men trykk aldri på annonser som ber deg laste ned noe !