KAPITTEL 1
Anmeldelsene av Overgriperne i Hordaland Fylkeskommune


Ved ondskap begår Hordaland fylkeskommune sine overgrep mot de ansatte.

Datatilsynet godtar ikke ovenstående formulering som inneholder ordene 'ondskap' og 'overgrep'.
Omskrevet i henhold til disse 2 ord sin godkjente definisjon blir da ordlyden oversatt:
"Ved bevisst overtredelse av moralkode har arbeidsgiver HFK gjort inngrep og krenket de ansatte sine
rettigheter ved å ydmyke og såre dem."

Dette illustrerer jeg nedenfor ved å gjengi en faksimile av en offentlig anmeldelse av
overgrep begått av Hordaland fylkeskommune frem til suicidalt uttrykk og senere hen 100% uførhet inntrer.

Det suicidale uttrykk i 2011 etter overgrepene den gang var 'nedturen' og svært alvorlig. Det ble påført meg
av overgriperne i min dype sorg etter min ektefelle som nettopp var gått bort. Nå kjemper jeg en rettslig
kamp mot overgriperne for å få plassert ansvaret der det hører hjemme, - nemlig hos dem.  Og jeg har lovet
både dem og meg selv at kampen skal vedvare inntil resultat er oppnådd, om det så skal ta mine siste 30
år på denne jord.

Jeg opplever mer og mer at ei heller rettssystemet virker til rettferdighet og at Bergen tingrett og Gulating
lagmannsrett stadig tar parti for Bergen by sin makt-elite og overgripernes advokatkobbel i Advokatfirmaet
Thommessen AS. 

Dette bare øker min kampvilje og har gitt meg langt større forståelse av dette nettverk som styrer Bergen
og Hordaland og hvordan de oppleves å understøttes av byens rettsvesen.

For hver gang jeg har fått sak avvist, - og det begynner å bli noen, - så ser jeg meg ikke tilbake.  Jeg tar
opp hansken og arbeider videre mot målet. 

Disse kriminelle overgriperne mot meg og flere skal ansvarliggjøres.

Hordaland fylkeskommune sine kriminelle offentlig ansatte har medhjelpere på det som nå har skiftet navn
til Vest politidistrikt. Disse endret anmeldelsens tittel og feilregistrerte den. Etter klage fra meg endret de
på nytt, men nå til enda en ny oppdiktet tittel. Det hele ble en ren svindel fra Politiadvokat Ole Bjørn Mevatne
slik at han kunne avvise anmeldelsen som uegnet for politietterforskning.

Slik har jeg fått ødelagt og avvist min anmeldelse og derav finnes det reelt sett ingen anmeldelse siden
politiadvokaten har 'fikset' den til noe helt annet. Det som da gjenstår av hele 'anmeldelsen' er at den kun
fremstår som en forfatters åndsverk.

Faksimile av 'anmeldelsen' i samlet versjon:

                                                                                                                                   Arna 9.12.2015
Bergen nord politistasjonsdistrikt
Postboks 44    Mjølkeråen
5878 BERGEN
                                                          Anmeldelse av
                                                  min fhv. arbeidsgiver
                                           Hordaland Fylkeskommune

                                                          Anmeldelse av
                                                           Geir Davidsen

                                                          Anmeldelse av
                                                      Johan Julius Meyer

                                                          Anmeldelse av
                                                            Magne Wiik

                                                          Anmeldelse av
                                                          Ståle Brattebø

Anmeldelse av overgrep mot meg frem til 100% uførhet som følge av lovbrudd bl.a. iht. AML:
§ 1-1.abce
§ 2-1
§ 4-1 (1) og (2)
§ 4-3
§ 4-6
og andre personinnrettete lover/paragrafer/forskrifter/regelverk som anmeldelsens *overgrep* måtte høre
innunder.

Straffeansvar etter § 19-1 og andre lover/paragrafer/forskrifter/regelverk som anmeldelsens *overgrep*
hører innunder.

Den psykiske mishandling jeg har vært utsatt for midt oppi en livskrise er rene *overgrep* mot meg som
person og derav også mot min ektefelle midt oppe i livsavsluttende sykdom og død og sorg.  Frem til jeg nå
er 100% ufør som resultat.

Jeg har lagt ved dokumentasjon i 2 deler hvor jeg har huket av den ordlyd som minst bør leses av
politi/rettsvesen, samt gitt noen kommentarer med blyant som forklaring/tips. 
1.1.-1.22b.  Den største bunken er om *overgrep*-ene i perioden 15.12.2010 - 23.5.2011
2.1.-2.3.  Den andre bunken gjelder den totalt manglende oppfølging i perioden 14.8.2013 -
11.6.2014 før avskjed og gjelder bl.a. anmeldelsen av Hordaland Fylkeskommune.  Jeg
vedlegger der kun skriv fra NAV.  Videre ytterligere totalt manglende oppfølging av meg og avskjed
er kolossalt omfattende og lite hensiktsmessig å legge ved, men kan dokumenteres ved
etterspørsel.  Men det hele er klare lovbrudd iht. AML og kanskje andre lover jeg ikke kjenner.  Jeg
tar det med som *overgrep* i anmeldelsen, men i tillegg er det for å vise at Punkt 1 ikke er
strafferettslig foreldet siden avskjed og forholdene rundt grunngis av HFK i de gamle forhold.

Godkjent yrkesskadebrev fra NAV vedlagt sammen med øvrig.  I stedet for tilrettelegging ble jeg
avskjediget.  Mulig dette siste inngår i rettsforliket av 23.1.2015, men dette er bestridt og skal opp til ny
behandling i Tingretten når tidspunkt blir bestemt.  Uansett er det klart lovbrudd iht. AML, og i tillegg er det
klart avtalebrudd i forhold til vedlagt avtale i NAV-brev datert 17.2.2014 mellom NAV, fastlege, meg, Geir
Davidsen, Johan Julius Meyer og Hordaland Fylkeskommune.   

Ytterligere dokumentasjon kan forekomme ettersendt hvis noe mer forefinnes, - da jeg har krevd utlevert alle
papirer som vedrører meg fra HFK.


Anmeldelsen gjelder først og fremst følgende *overgrep*
Falske anklager mot meg gjennom min ektefelles sykdom og bortgang i 2010-11.  *Overgrep*
Alvorlig påfølgende *overgrep* mot meg med vitende og vilje, tross mine innspill om at dette var
umenneskelig og horribelt, fra høyt utdannete som derigjennom påførte meg psykisk sammenbrudd i
møte 27.april 2011 i min dype sorgperiode.  *Overgrep*
Og påfølgende fortsettende handlinger inntil jeg fullstendig nedbrutt den 20.mai 2011 skriftlig
meddelte anmeldte om like godt å komme inn på kontoret og ta livet av meg, slik at jeg kunne få bli
gravlagt sammen med min ektefelle (Dette viser alvorlighetsgrad av hva jeg ble utsatt for i min
livskrise og dypeste sorg-periode av 'IA-bedriften' HFK og anmeldte som overordnete der.) 
*Overgrep*
Påfølgende forhold med totalt manglende oppfølging under sykefravær og som de årelange
*overgrep* foranlediget, som en forlengelse av ovenstående, utstedelse av PTSD-diagnose fra
fastlege i januar 2014.  *Overgrep*
Ulike falske anklager som grunngiving inntil jeg til slutt avskjediges, og hvoretter rettsforlik inngås, et
forlik hvor avskjeden ble trukket.  Forliket er bestridt av meg som delvis ugyldig og skal opp i ny
rettssak.  Dette har bl.a. sammenheng med  *overgrep* fra HFKs advokat i Tingretten inntil
sammenbrudd og legeassistanse der.  *Overgrep*
Ulovlig fratatt min menneskerett til arbeid, etter henvisning til disse tidligere anklager etc., ved ulovlig
oppsigelse i verneperioden under sykefravær, og senere endret til avskjed.  Jf. at avskjeden i
rettsforliket ble trukket og det hele omgjort til 'opphørt ansettelse' hva nå det måtte være iht. AML. 
Slik sett er jeg fortsatt ulovlig oppsagt.  *Overgrep*
Påført en frisk og oppegående person så store psykiske *overgrep* i liv og død at jeg nå er 100%
ufør.  *Overgrep*
Ruinert og ødelagt liv og alderdom.  *Overgrep*

Etter disse *overgrep* har jeg gått fra å være en fullstendig alltid frisk og oppegående person til å ha et
ulevelig liv.

Det har gått lang tid siden start/opprinnelig første *overgrep*, men påfølgende opptrapping av forholdene
frem til avskjed av 11.juni 2014, og frem til rettslig avslutning av det hele gjør at foreløpig avslutning inntrådte
23.januar 2015 ved rettsforliket.  Forholdet vedrørende *overgrep*-ene er derav ikke foreldet. 

I den senere tid har jeg 'våknet' mer og mer og arbeidet mye med forholdene og blir mer og mer
oppmerksom på at det hele er rene *overgrep* mot en sakesløs person i livskrise.  Også mot min ektefelle
som led mye under denne viten sin siste tid.

Sakskomplekset er fortsettende da det er under oppseiling for videre rettslig behandling.  'Rettsforliket' er
bestridt som gyldig forlik og ny stevning er p.t. under behandling av Bergen Tingrett.

Nærmere om *overgrep*-ene, kortest mulig
Falske anklager, unødvendige møter før og etter dødsfall, fjernelse fra arbeidsoppgaver i sorgperiode
gjennom sykdom og dødsfall er rene *overgrep*.  Dette grunngir jeg først og fremst ut fra perioden de
foregikk i.  Dersom tilsvarende hadde forekommet i en normal arbeidssituasjon ville noe av det vært å
regne som pågang mot meg av mindre alvorlig karakter som måtte løses i en prosess mellom arbeidsgiver
og arbeidstaker.

Det forekommer 'fin' ordlyd i brev/korrespondanse, men det hele er situasjonsbetingete *overgrep* der og
da, og med påfølgende varig psykisk skadet helse til nå 100% uførhet.  Så selv om enkeltdeler av
dokumentasjonen kan virke 'fin', så må man huske på at det har en lang og vond forhistorie, og ikke minst
at det foregår oppi liv og død.

Det som gjør forholdet spesielt er at det hele foregikk gjennom hele min ektefelles alvorlige livsavsluttende
sykdom, midt oppi hennes bortgang, samt i hele den tid som skulle vært min sorgperiode hvor også flere
nye dødsfall skjedde, men også videre frem mot avskjedigelsen i 2014/15.

Forholdene startet for så vidt med en utkastelse av alt mitt fra et felleskontor, fra en kollega i januar 2010. 
Selve dette utgangspunktet er uviktig i videre utvikling av saken, men hvor problemet ble at jeg urettmessig
ble uthengt fra Magne Wiik til personalavdelingen.  Noe han senere ble tvunget av hovedverneombudet å
innrømme at det var feilaktig uthenging i og med at det var andre som hadde utført handlinger.  Dernest nye
forhold og møtevirksomhet, inntil rektor i møte 13.august 2010 gjentatte ganger i møtet ropte ut "Løys han
frå stillinga si". Et vedvarende mareritt som for alltid maler rundt og rundt inne i hodet.  Dette skjedde mens
min ektefelle var på sitt sykeste etter sommerens strålebehandling.  Ordlyden og møtet tilknyttet var et klart
*overgrep*, og jeg måtte ha psykisk støtte av Hovedverneombud og Fylkeshovedverneombud etter møtet
før jeg kom meg til hektene for å dra til sykehuset.  Jeg henleder oppmerksomheten spesielt på
midterste avsnitt i *BILAG 1.22.a.*

Påfølgende 15.desember 2010, samtidig som jeg fikk min dødssyke ektefelle hjem fra sykehuset for
hennes siste jul, er det at Ståle Brattebø kommer med en rekke insinuasjoner og anklager vedrørende at
jeg jukser med arbeidstiden.  En arbeidstid Magne Wiik til slutt skriftlig måtte innrømme 7.januar 2011 at
det er han selv og Ståle Brattebø som hadde lagt opp.  Derav falske insinuasjoner og anklager og som
sådan et klart *overgrep* oppi en livskrise som var velkjent av dem.

Legg her grundig merke til at pga. alt arbeide, tankearbeid og skriverier rundt dette ikke ble hensyntatt av
dem for meg å slippe i den alvorlige livssituasjon min ektefelle og jeg var i.  Og at min siste jul med henne
ble ruinert.  Den nevnte dato 15.desember 2010 måtte jeg således ut i ny sykemelding etter å ha blitt 'kjørt'
av Ståle Brattebø.   Et klart *overgrep* mot meg fra denne mann, men dermed og mot min dødssyke
ektefelle i denne situasjon.

Også Geir Davidsen ble orientert av meg i e-post den 15.desember 2010 om dette som enda en sak om at
jeg fortsatt ble plaget, men uten at han foretok seg noe som helst som kunne ført til forbedring.  Han ble i e-
posten informert om min ektefelles situasjon og hjemkomst og at jeg ville slippe å bli sittende å skrive i en
slik stund og periode.  Og om reaksjoner og søvnproblem tilknyttet anklagene.  Han var utvetydelig varslet
uten at han foretok seg noe.  En klar videreføring av *overgrep* fra ham i denne livskrise mot meg og min
dødssyke ektefelle å ikke intervenere mot de *overgrep* jeg varslet, og at han ikke derav stoppet absolutt
all videre virksomhet rettet mot meg.  (NB !  De vedlagte dokumenter som bevis starter fra denne dato og
denne min henvendelse til ham, - selv om flere andre anklager altså også hadde skjedd hele året gjennom
og oppi sykdom, behandling og innleggelser.)

Det ble også innkalt til møte med organisasjonspsykolog i mars til tross for Geir Davidsens og alles
kunnskap om at min ektefelle lå på det siste.  Oppi bortgang skulle alt skje mot meg uansett.  Selv dagen
etter hun var gått bort måtte jeg sitte og skrive avbud fra 2 slike 'møter' påfølgende dag.  Et klart *overgrep*
i denne livskrise.

Jeg visste ikke verken ut eller inn og forstod ingenting oppi dette, og jeg måtte kontakte min advokat for å
tilskrive dem og spørre hva de nå beskyldte meg for midt oppi det hele. 

De skulle gjennomføre møtene, og nytt møte ble satt opp til 6.april 2011.  Altså mindre enn en måned etter
bortgang.  Da min advokat 4.april meldte dem at jeg ikke var i stand til noe møte ble det forskjøvet til
27.april, men altså fortsatt i samme måned etter bortgang.  Disse personer eier ikke medmenneskelig
omtanke og omsorg.  Politi/rettsvesen bør forstå sammenhengen mellom dem oppover i hierarkiet for å
forstå at alle er like skyldige både i mars, april og mai selv om de samtidig skriver 'fine' brev fra øverste
hold om at de tar hensyn.  Tvert om tok de overhodet ingen hensyn, og vedlagt dokumentasjon viser at de
opprettholdt et umenneskelig press gjennom perioden, - bare til dels litt hindret/utsatt et par uker til over
påske ved en e-post fra min advokat.

Jeg varslet deretter skriftlig på forhånd 14.april at dette var umenneskelig og horribelt.  De samme ble også
varslet om 3 nære dødsfall i disse dager og hvordan dette slet på meg.

Likevel ble møtet gjennomført og ikke avlyst.  Jeg klarte rimeligvis ikke så mange minuttene før
sammenbrudd.  Mitt livs første sammenbrudd.  Dette møtet ble så langt det klareste *overgrep* fra
arbeidsgiver Hordaland fylkeskommune og fra den enkelte møtedeltaker Johan Julius Meyer, Magne
Wiik, Ståle Brattebø mot meg i en livskrise, og likeledes fra Geir Davidsen som var forhåndsorientert
10.april om bl.a. min redsel for møtet uten å gripe inn og stoppe det oppi min enorme sorg.

Med full vitende og vilje, til tross for mine innsigelser på forhånd den 10. og 14.april, gjennomfører de sine
*overgrep* mot en mann i hans største livskrise og dypeste sorg.  Det fantes flere deltakere i dette, men jeg
konsentrerer meg om de 4 som er i rett linje oppover som overordnete.  Og som hver i sær var fullt klar over
hva de gjorde.  Hver enkelt av de anmeldte personer har utført handlinger mot meg som er rene *overgrep*.

Noe tidligere enn dette i begynnelsen på april, da jeg forsiktig skulle prøve å starte opp igjen etter 3 uker
fravær etter bortgang, så gikk det bare et par-tre dager før Ståle Brattebø presenterte 20-30 elevklager
mot meg.  Disse var fra 23.februar.  Når et menneske i sin dypeste sorg skal prøve å starte opp igjen på
arbeid, så møtes jeg omgående med slikt.  Klagene var sikkert korrekte nok ut fra at jeg i løpet av året ikke
hadde kunnet gjøre en god jobb oppi sykdom og fravær.  Det å uvettig presentere slikt for en mann i denne
situasjon 3 uker etter ektefelles bortgang ble en umenneskelig byrde og er et rent *overgrep* fra denne
mann.

Etter sammenbruddet i nevnte møte den 27.april ble jeg pånytt sykmeldt i 2-3 uker.  Ved ny oppstart var jeg
allerede fratatt mine arbeidsoppgaver ved brev til skolen av 11.mai 2011 fra Geir Davidsen og Johan
Julius Meyer. Det å bli fratatt sine arbeidsoppgaver i denne spesielle situasjon, når alle råd ellers er å
tilbakeføre til vanlig hverdag, ble et nytt *overgrep*.  Dette *overgrep* er en klar videreføring av *overgrep*
til sammenbrudd i møtet 27.april, og medførte snart kommende suicidalt uttrykk.

Ved nytt brev fra Geir Davidsen og Johan Julius Meyer av 16.mai 2011 til meg ble det presisert at jeg
ikke skulle tilbake i undervisning, men derimot ble pålagt møter med organisasjonspsykologen, - og derav
fortsatte *overgrep* fra dem.  Jeg var stadig utsatt for angrep uten å ha gjort noe som helst annet enn å
være i fortvilt sorg gjennom sykdom og bortgang og stadig blitt utsatt for å måtte stille opp i møter og med
organisasjonspsykolog.  De anmeldte personer plaget og trakasserte meg med dette i absolutt hele denne
perioden og ga meg aldri den fred, og den mulighet å få starte opp igjen normalt, jeg var i stort behov for. 
Tvert om presset de meg inntil ønske om min egen død.  Et klart og umenneskelig grusomt *overgrep*.

Disse forhold og å bli fjernet fra sin jobb (med 'fine', men usanne ord) av Geir Davidsen og Johan Julius
Meyer og bli plassert alene og uvirksom inn på kontoret medførte det jeg i anmeldelsen beskriver at jeg i e-
post natt til fredag 20.mai 2011 ba dem like godt å komme til mitt kontor og ta livet av meg.  Så *overgrep*-
ene er kompakte frem til psykiske sammenbrudd og til suicidale uttrykk.

Jeg henleder nå oppmerksomheten spesielt på *BILAG 1.22.a.* nederste avsnitt for
nedenstående:
Det ble aldri tatt tak i av arbeidsgiver, tvert om.  Fylkeshovedverneombudet derimot, som også selvstendig
og uavhengig av Fylkeskommunen som sådan mottok nevnte e-post fra meg den natt, var den eneste som
reagerte ved å om morgenen ringe til min fastlege om suicidal risiko.  Og min fastlege var derav den som
kontaktet meg for å forhindre at noe skulle skje.  Ingen fra arbeidsgiver Hordaland Fylkeskommune,
verken lokalt eller sentralt, eller fra deres avdeling for Bedriftshelsetjenste/HMS fulgte opp.  Ikke i akutt
situasjon, og ikke noen oppfølging i dagene som fulgte.  Tvert om faktisk fikk jeg å vite av
Utdanningsforbundets daværende fylkesleder Sjur Veim at de hadde tenkt å si meg opp.  Dette er enda er
rent *overgrep*.  Bevis i neste avsnitt:

Magne Wiik lot tvert om ikke sjansen gå fra seg, og allerede mandag 23.mai 2011 innsendte han et brev til
Geir Davidsen og Johan Julius Meyer med en rekke beskyldninger, og ba om å få mitt arbeidsforhold
avsluttet.  Jeg kjente ikke til dette brevet hans før lang tid senere.  Men dette viser tydelig den holdning som
da var til å få meg fjernet, og er et nytt klart *overgrep* i perioden.

Resten av skoleåret måtte jeg daglig gå kanossagang gjennom klasserom/verksted mellom elever og vikar
til mitt kontor der jeg hadde fått beskjed å oppholde meg.  Nok et tragisk og uhyre nedverdigende
*overgrep* fra Hordaland Fylkeskommune, Geir Davidsen, Johan Julius Meyer, Magne Wiik, Ståle
Brattebø mot meg i min livskrise.

Påfølgende saker og forhold, samt senere rettssak initiert med stevning fra meg som 'opprydning', er også
klare *overgrep* mot meg ut fra at slikt ikke skulle vært nødvendig, men skåret gjennom og avsluttet verdig
uten all medfølgende slitasje over flere år oppå den store skaden som allerede var forvoldt gjennom
*overgrep*-ene.  Jeg vil likevel konsentrere anmeldelsen av Hordaland Fylkeskommune, Geir
Davidsen, Johan Julius Meyer, Magne Wiik, Ståle Brattebø til perioden 15.desember 2010 - 23.juni
2011.  Altså de 3 månedene før og etter min ektefelles bortgang.  Og hvori jeg ble umenneskelig behandlet,
spesielt av alle disse 4 anmeldte, som rene *overgrep*.  Men øvrige fortsettende forhold er med å skape
totalbildet av en person disse skadet psykisk for livet.  Derav gjelder anmeldelsen også den økning i press
mot meg som oppstod og den totalt manglende oppfølging jeg ble utsatt for 14.august 2013 - avskjed
11.juni 2014.  Dette er også klare *overgrep* mot en person de hadde klare forpliktelser overfor. 
Sistnevnte gjelder Hordaland Fylkeskommune, Geir Davidsen og Johan Julius Meyer.

Jeg fikk aldri sørge, men ble møtt med alskens anklager, forlangender, møter og ufrysninger oppi det hele
samlet og fra hver i sær av Hordaland Fylkeskommune, Geir Davidsen, Johan Julius Meyer, Magne
Wiik, Ståle Brattebø.  Til dags dato har jeg i over fire år måttet leve i en ubearbeidet sorg med alskens
anklager fra disse presset ned over meg, inntil jeg nå høsten 2015 har fått anledning for egen regning å få
delta i en sorggruppe ved Senter for Krisepsykologi.

Dødsfall og *overgrep* i perioden er nå uløselig sammenknyttet med bånd som det ikke er mulig å løse
opp igjen og overgrepene har gjort meg 100% ufør.

Ettersom jeg 'våkner' oppdager jeg mer og mer at det er rene *overgrep* jeg har vært utsatt for og som har
ruinert min psykiske helse.  Det hele er grove *overgrep* fra Hordaland Fylkeskommune som
arbeidsgiver og de anmeldte enkeltpersoner Geir Davidsen, Johan Julius Meyer, Magne Wiik, Ståle
Brattebø i en sårbar livssituasjon.

Overgrepene er utført av Hordaland Fylkeskommune, Geir Davidsen, Johan Julius Meyer, Magne
Wiik, Ståle Brattebø med vitende og vilje, og ut fra at den/de som velutdannete og høyt utdannete
personer i høye stillinger måtte forstå at dette var egnet til å påføre en annen person skader i en ytterst
sårbar livssituasjon før, midt oppi, og deretter stadig påfølgende i alvorlig livskrise.

                                                          Svein Harkestad
Start