KAPITTEL 10.2.
Mitt Tilsvar til Kjennelsen fra Høyesterett av 3.2.2017



                                                                                                                       Forkynnelsesdato 14.februar 2017
HØYESTERETT
Postboks 8016 Dep.
0030 Oslo

                                  Vedrørende forkastet anke

Høyesterett Sak 2016/2358

Saksøker:
Svein Harkestad

                                                                             * * * * * * *

           
Ved en skjebnens ironi fastsetter Høyesterett å forkaste min anke til forkynnelsesdato 14.februar 2017.

                                                    
Dette er min avdøde ektefelle sin fødselsdag.

Midt oppe i sin bortgang måtte hun ha den viten at jeg var utsatt for grell behandling med stadig nye falske anklager fra min arbeidsgiver slik at jeg, - som dermed også henne, - gjennom hele hennes sykdomstid ble utsatt for direkte overgrep i den siste tid vi skulle hatt sammen. Selv den siste jul ble jeg plaget med direkte falske beskyldninger, skriftlig innrømmet som feil av rektor Magne Wiik den 7.januar 2011, kun to måneder før hun gikk bort. Men likevel fortsatte han og HFK sine illgjerninger. Som de også har fortsatt i alle år siden inntil jeg stod igjen som 100% ufør. Jeg som knapt hadde vært syk tidligere.

Jeg er meget skuffet over Høyesterett sin Kjennelse. Jeg har dokumentert det som er direkte løgn fra tingrettsdommer og som lagmannsrettens 3 dommere videreførte med henvisningen til legens ordlyd. En lege som skrev det stikk motsatte, og som også er skriftlig bekreftet av min advokat.

Og ikke minst HFKs Rettsbedrag mot Høyesterett jeg har fremlagt bevis for. Det er alvorlig dersom jeg aldri noensinne skal kunne får imøtegå all denne urett, og at landets høyeste rettsnivå snur ansiktet bort.

Jeg orker ikke å gjenta og nevne alle de andre forhold jeg tok opp. Det virker ikke som at Høyesterett har lest på noe av det sett i relasjon til at Kjennelsen kun nevner noen paragrafer vedrørende Gulatings saksbehandling. En saksbehandling som bygget på rene bedrag av den domstol, videreført etter bedrag av Bergen tingrett. Det hele gir meg frysninger på ryggen av et rettsvesen jeg tidligere har trodd på.

Høyesterett har tilkjent motpart saksomkostninger på kr 8 000. Mener Høyesterett at jeg skal betale disse mine overgripere som ved sine overgrep har gjort meg 100% ufør, og plaget også min ektefelle inn i selve døden ved disse sine handlinger? Selv 2 dager etter hennes bortgang var det oppsatt møte, og hvor min advokat måtte henvende seg til dem for å spørre hva de nå skulle anklage meg for oppi min ektefelle sin bortgang. Da hadde de allerede visst om den alvorlige sykdom siden 2009, og nå i ukevis at det gikk mot slutten.

Jeg kan IKKE betale noe som helst til min og min ektefelle sine overgripere. Dette innbefatter også Advokatfirma Thommessen som var dem som i retten påførte meg sammenbrudd gjennom deres djevelske høytlesing om min ektefelles sykdom og bortgang.

                                
Forkynnelsesdato, - Valentinsdag, - er min avdøde ektefelle sin fødselsdag.

                        
Vondskapen i det hele blir således skrikende i den sorg som aldri får ta slutt ved alt dette.

Jeg ville også sette pris på å få tilbakemelding om Høyesteretts ankeutvalg sin Kjennelse kan ankes på prinsipielt grunnlag til selve Høyesterett, eller om alle muligheter er uttømt ved den Kjennelse.

                                Jeg ville synes det å være prisverdig å få svar på uthevete setninger.
                                                                               Mvh
                                                                     Svein Harkestad

Start