KAPITTEL 6.1.
Tilsvar til Datatilsynets varslel om Vedtak - del 1



                                                                                                                                                  Bergen 4.mai 2016
Datatilsynet
Postboks 8177   Dep
0034  OSLO
                                                                                                                                           Sak 15/01325-1/GGU
TILSVAR til Varsel om vedtak vedrørende  www.kollega.info

                                                  INNLEDNING

Jeg vil innledningsvis presentere noen betraktninger vedrørende Hordaland Fylkeskommune (HFK)
v/Advokatfirma Thommessen as sine 2 henvendelser til Datatilsynet. 

Som om det skulle være en av HFKs rettssaker fremstiller HFK gjennom sitt ovennevnte advokatfirma meg som
person og saken på en verst mulig tenkelig måte negativt i all sin ordlegging til Datatilsynet.  Selv om deres ord
kan inneholde et fnugg av sannhet innimellom all deres løgn og bedrag så er det som med snøfnugg slik at når
sol og varme får virke så forsvinner det hele og blir borte. 

Slik også Troll sprekker i solen.  Trollene trenger altså å lyssettes fra meg.

I det kalde nord vi lever så hender det seg hver vinter at vi opplever at snøfnuggene blir liggende og glitre som
gull og sølv en stund.  Alle vet at etterhvert blir den krystallhvite flaten mer og mer skitten og svart.  Ikke minst
nede i byen rundt Fylkesbygget og kontorene til Advokatfirma Thommessen i det samme kvartalet.  All
uhyggelig skitt som de har kastet fra seg hver gang de passerer ut og inn av sine dører når de løper inn og ut til
hverandre for å ta knekken på ansatte, kommer så alt for tydelig tilsyne i bybildet når snøen igjen forsvinner. 
Men det er ikke det verste.  Det er selve de opprinnelige hvite sjelene deres som har blitt mer og mer kullsvarte
av deres løgner, svindel og bedrag. 

Nå vites så vel at også det svarte kull kan skinne på overflaten med et vakkert blankt skjær i seg.  Slik er det
også med disse menneskene.  De kan ha et skinnende ytre skjær, men alle vet at de er svarte som fanden selv
innvendig. 

Hvis man begynner å grave i denne kullbingen som hele dette kvartalet deres er, - så finner man bare det
samme hele veien fra 1. til 14.etasje, - svarte som synden.  Dessverre har også hendene mine blitt svartere og
ikke minst brunere av denne gravingen da man også må vende deres møkk mot lyset.

Pulveriserer man slikt så er det eneste som oppnås at alle rundt også blir like svarte og brune.

Ikke ukjent vil dette svarte kullet de består av også kunne bli til de vakreste diamanter bare varmen og trykket
blir høyt nok.  Og da er de plutselig uangripelige som det hardeste stoffet i naturen.  Til dette nivå har disse
mennesker nådd.  Skinner utad i sine høye stillinger, og knapt synlige urenheter lenger.  Men alle vet hva disse
falske diamantene opprinnelig er fremstilt av.

Alderen og trykket har gjort dem hardere enn stål, ja nærmest slik en diamant som stråler.  Men sørgelig nok er
de bare falske diamanter, kunstig fremstilt og opphøyd i n'te potens av seg selv og sine egne storhetstanker. 

Dette sammen med det alt røde blod fra HFKs logo høyt der oppe på Fylkesbygget, daglig dryppende fra den
logoen med gulløksene i Onarheimseglet hvorved ikke bare Olav den Hellige fikk sitt banesår, men som HFK
jevning kløyver de ansatte sine skaller med.

Og dagens kostebiler feier unna....   Til samfunnets enorme økonomiske kostnader.  Og i mer menneskelig
forstand til uhyggelige helsemessige kostnader og utstøting fra arbeidslivet med økonomiske gigantutbetalinger
fra NAV og et helsevesen og et Arbeidstilsyn i avmakt, bundet på hender og føtter.  Og et rettsvesen som viser
sin forakt for den lille mann og legger kjelker i veien for noen å nå frem med sine søksmål. 

På det vis har de falske diamanter oppnådd sin hardhet og styrke til å knuse en hver som kommer i deres vei.

Slikt kullsvart skitt består Advokatfirma Thommessen sitt innhold til Datatilsynet av også.  Å være uriktig,
uredelig og i lys av Fylkeskommunens grelle oppfatninger som er beskrevet etter deres innfall og uten sannhet
som grunn.

Og det legger seg oppå snøen og forsvinner ikke før varmen og lyset fra solen sprekker trollene.

Det som var som glitrende diamanter i snøfnuggene varte bare små øyeblikk.

En røynd diamantsliper tar ikke feil av ekte og falske !

Slik har nok Datatilsynet gjennomskuet noe av dette og ikke vektlagt.  Dessverre faller Datatilsynet likevel for
falskspillernes grep og lar seg trolle rundt av HFKs narraktige fremferd. 




Når Datatilsynet på dette vis har valgt å 'lytte' såpass til HFK, og fungerer som HFK og Advokatfirma
Thommessen sin EKKOMASKIN, - uten å ville be om redegjørelse fra meg, - så forlanger jeg at Datatilsynet i
rettferdighetens navn også 'lytter til' og leser den innklagete sin fremstilling utover her og ikke opptrer som de
mektige krefter sitt dvergmål.


REALITETSORIENTERING

Realitetsorientering vedrørende HFKs såkalte "...hovedpunkter for at Datatilsynet skal få forståelse for
bakgrunnen for saken." pkt. 2.1 i deres skriv av 9.1.2015.

Den setning er rent og skjært NARRERI !!!  Nedenstående oppklaringer er derav meget viktig for å
illustrere hvorfor Datatilsynet tilsynelatende og i skriftlig form virker til å ha tatt HFK og Advokatfirma
Thommessen sin klage for god fisk og derfra gjøre sitt såkalte "Vedtak" uten å bry seg med å be om
redegjørelse fra Harkestad.  Så mye råtten fisk som til en hver godtroende deles ut gratis fra dette
advokatfirma kan ikke en gang oppdrives i en østlandsk innlandsbygd.  Fisken deres stinker og HFK
og Advokatene deres ånder ut stanken og forpester en hver som kommer i deres nærhet.


Til HFKs pkt. 2.2.1
Ja, "Harkestad er utdannet møbelsnekker."   Her brukes den ordlyd fra HFK for å sette Harkestad i et ringe lys
som om Harkestad 'bare' er en "møbelsnekker".  Det var i 1972, - altså for 44 år siden !!!   Harkestad er senere
hen høyskoleutdannet på flere nivå.  Harkestad har drevet både som formann i bedrift, selvstendig
næringsdrivende Snekkermester og ikke minst etter dette som Adjunkt m/tilleggsutdanning på alle ulike nivå i
videregående skole i tilsammen 28 år, hvorav 25 i HFK, og 22 av disse år fast på Arna videregåande skule.  De
siste 8 år også igjen som selvstendig næringsdrivende, nå med Næringskode 90.034  Selvstendig kunstnerisk
virksomhet innen litteratur.
HFKs måte å fremstille Harkestad på til Datatilsynet er altså ren og skjær manipulasjon for å gi ringeakt
for en lærer de har hatt i sitt virke i 25 år.


Det skrives fra HFK at "Harkestad har erkjent å ha vært i konflikt både med kollegaer og
Fylkeskommunen.....".  Harkestad har da aldri erkjent noe slikt.  Harkestad har erkjent å ha blitt PÅFØRT
konflikter fra av dem nevnte hold.  (Hva gjelder kollegaer kun fra 1 kollega som begikk overgrep mot ham, godt
dokumentert overgrep fra en kollega som voldte også mange andre et stort bry.)  Harkestad hadde et meget
godt forhold til alle sine kollegaer, også til denne nevnte faktisk som han samarbeidet tett med i 5-6 år, hvilket
og fremkom fra vitner i Arbeidsrettssaken.  Hva gjelder overfor Fylkeskommunen så har HFK til enhver tid
måttet bite i det sure eplet og beklage på rektors og sine vegne for sine mange falske anklager.  Således blir i
tillegg HFKs ordlyd feil om at "...Fylkeskommunen betalte i en lang periode Harkestads advokatutgifter."  HFK
har nemlig 'uteglemt' et viktig ord her, - nemlig ordet ALLE.  Fylkeskommunen har altså gjort så mye galt oppi
dette at de har betalt ALLE Harkestad sine advokatutgifter, inklusive hele Arbeidsrettssaken og i tillegg en liten
erstatning til Harkestad.  Det hele har ikke kostet Harkestad én krone, annet enn de enorme menneskelige
lidelser oppi sykdom og bortgang i hjemmet og hele den etterfølgende tid, totalt i 7-8 år inntil nedbrytingen var
fullendt fra de kriminelle sin hånd.
HFKs måte å fremstille Harkestad på til Datatilsynet er altså ren og skjær manipulasjon for å sette ham i
et dårlig lys.
Ordlyden er også videre ren manipulasjon for å antyde at Harkestad har vært skyldig, og derav måttet
betale.  Dette er altså overhodet ikke tilfelle, - fullt ut dokumenterbart.


Det skrives "...opprettholdt Harkestad et høyt konfliktnivå,..."   I det nevnte forhold dreide det seg ene og alene
om at Harkestad varslet Fylkesrådmann Rune Haugsdal i Hordaland Fylkeskommune, samt NAV, om
Personaldirektør Geir Davidsen sitt klare Falsum !!! til NAV.  Hvoretter Harkestad prompte fikk avskjed etter sin
varsling.
Harkestad fremstilles igjen negativt overfor Datatilsynet for å sette ham i et dårlig lys, som om det var
Harkestad som opprettholdt konfliktnivået.  Falsum, løgnaktig fremferd og svik fra disse mennesker, og
flere navngitte i ledelsen i HFK var det som vitterlig og dokumenterbart opprettholdt konfliktnivået.
Likeledes HFKs trusler i foranledningen til dette.  Harkestad har aldri truet noen slik HFK skriver
annetsteds til Datatilsynet, men tvert om gjentatt BLITT truet fra HFK, - hvoretter truslene ble realisert fra
dem MOT Harkestad med en ulovlig avskjed.
Det skrives "Harkestad ble dermed lønnsmessig ivaretatt,..."   Dette er rent bedrag da Harkestad ble frastjålet
sin stilling med ren løgn, svindel og bedrag fra HFK vha. Advokatfirma Thommessen.  Harkestad har selvsagt
fortsatt sitt rettmessige krav til full lønn fra HFK etter å ha blir frasvindlet sin stilling etter pålegg om forlik fra
Tingrettsdommer Marie Vonen etter at Harkestad falt sammen i rettslokalet foran øynene på henne, hvoretter
lege ble innkalt.  Et fullstendig urettslig svik fra Bergen Tingrett mot en Norsk borger.
Igjen en bedragersk og manipulerende ordlyd til Datatilsynet fra HFK.


Det skrives "Fylkeskommunen tilbød igjen å avslutte saken i minnelighet, men tilbudet ble avslått av
Harkestad."   Dette er fullkomment latterlig.  Hordaland Fylkeskommune sin HR-direktør Geir Davidsen ville
trikse og fikse med høyere pensjonsutbetalinger i 30 år fremover i tid ved å stjele av den kassen med
fellesskapets midler han har nevene sine begravd dypt nedi.  Det skulle vært forbudt ved lov at slike mennesker
kan få grafse i fellesskapets kasse etter eget forgodtbefinnende, - såkalt i møtet "avklart på høyeste nivå".
Dette var et usminket forsøk på å gjøre meg delaktig i hans og Fylkesdirektør Ingrid Kristine Holm
Svendsen sin bedragerske samfunnsvirksomhet.


Til HFKs pkt. 2.2.2
HFK oppfylte selvsagt ikke Rettsforliket slik de i dette pkt. hevder.  Tvert om brøt de Rettsforliket før det var gått
3 uker.  Selv om de nekter, er dette omforent ved at alle dokument viser dette, og også ved at de senere valgte
å utbetale forsinkelsesrenter for å ikke få ryggskinnet sitt pisket av. 
Det forefinnes ingen avtaler eller dokumenter som tilsier at HFK hadde anledning å ikke utbetale innen
fristen.  Både tidligere i måneden, og senest 2 dager før signert utløpsfrist presiserte tvert om min
advokat fristen i sine skriv til HFK.
I prinsippet er Rettsforliket bindende inntil videre slik HFK beskriver, men i realiteten IKKE.  Harkestad er
ikke bundet fullt ut av et Rettsforlik som er dommer-pålagt inngått, og signert med 'påholden penn' etter et
sammenbrudd tidligere på dag og hvor Harkestad var ute av stand til å vurdere situasjonen og sitt eget
beste.
Når HFK slik brøt Rettsforliket, og det ble inngått ved et urettslig pålegg og i en sammenbruddstilstand,
så forefinnes det IKKE noe fullt ut gyldig Rettsforlik.




For øvrig forekommer det å være meget spesielt at Datatilsynet informeres grundig fra HFK om en lang
forhistorie, og ikke minst at Datatilsynet velger å ta dette med i sitt Vedtak.  Det ville falle mer naturlig at
Datatilsynet konsentrerte seg om eksakt HVA det ble klaget på og forholdt seg til øvrig som saken
uvedkommende.  Inneværende kapittel REALITETSORIENTERING har slik sett ikke noe med saken å gjøre,
men må tas med siden Datatilsynet ikke har avvist, men tvert om har valgt å ta med "Kort om saksforholdet"
og allerede DER tar stilling til innhold og kommer med utsagn som IKKE er i tråd med hva som er korrekt. 
Dette burde Datatilsynet holdt seg for god til !!!




Hva gjelder øvrige punkt på HFKs klage, så dekkes vel de mer eller mindre av mitt Tilsvar til Datatilsynet videre
utover her.



KOMMENTARER / TILSVAR TIL SELVE SAKEN - VEDTAKET fra Datatilsynet


Denne sak ser ut til å gjelde Forfatter Svein Harkestad sin multimodale sakprosautgivelse av Selvbiografien
Kollega på nettstedet www.kollega.info.

Datatilsynet varsler her mediebedriften, Internet Harkestad Org.nr. 992 451 955, Næringskode 90.034 
Selvstendig kunstnerisk virksomhet innen litteratur, v/Svein Harkestad som ansvarlig Forfatter, Utgiver og
Redaktør av Åndsverk og Samfunnsorientert opplysnings- og informasjonsarbeid. 

Varselet av 7.april 2016 er fremkommet 11.april 2016.  Etterlyste øvrige saksdokument er fremkommet 18.april
2016.  Etterlyste spesifikke opplysinger om nøyaktig hvilke personopplysninger som finnes på nettstedet som
er forbudt å offentliggjøre og som Datatilsynet bygger sitt vedtak på nektes endatil oppgitt av Datatilsynet i
samme forsendelse, med henvisning til en tidligere generell orientering og vurdering.

Det er derav aldeles umulig å forholde seg til et Vedtak som snakker i generelle termer og ikke oppgir nøyere
HVA som er å bebreide i Selvbiografien.  Dette spesielt sett i lys av at Datatilsynets UTROLIGE avgjørelse om
å ikke ta seg bryet med å be om en redegjørelse fra Harkestad før de fattet sitt Vedtak.

Varselet bygger på en forbudt inngripen fra Datatilsynet mot Forfatter og Utgiver Svein Harkestad sitt åndsverk
Selvbiografien Kollega på http://www.kollega.info/. 

Det forekommer urovekkende bemerkelsesverdig at Datatilsynet skriver at de så saken som så tilstrekkelig
belyst fra motpart og nettsted at Datatilsynet ikke anså det som nødvendig å be om en redegjørelse fra
Harkestad før vedtak ble fattet.  Dette oppfattes svært kritikkverdig av denne side som en utilbørlig partisk
stillingstagen fra Datatilsynet mot Harkestad sin Selvbiografi Kollega !

Mye av ordlyden i Datatilsynets Vedtak virker i tillegg svært kjent fra HFK/adv. Thommessen sin ordlegging. 
Ord og setninger virker å være marionettaktig gjentatt etter å ha blitt 'lagt i munnen' på Datatilsynet.  (Eller det
kan være noen utrolige sammentreff.....)  Igjen en utilbørlig partisk holdning og påfølgende inngripen fra
Datatilsynet.

Varselet bygger derav på en klar skjev misoppfatning fra Datatilsynet om hva http://www.kollega.info/ er og
inneholder.  De p.t. 2 bøkene på Nettstedet, - og som Datatilsynet godkjenner, - er kun en liten del av en helhet. 
Det ene er del av det andre.  Kollega er del av Harkestad sin Selvbiografi og er den fulle dokumentasjon for de
utgitte bøkenes innhold, troverdighet og sannhetssøken, - og varsling til samfunnet om ulovligheter.



Vedtaket fra Datatilsynet strider klart mot både Grunnloven og Menneskerettighetene.

Av Vedtaket fremkommer det ingensteds hvilke personopplysninger nettstedet måtte ha lagt ut.  Så vidt meg
bekjent finnes det overhodet ikke personopplysninger på nettstedet.  Det er en misforståelse fra Datatilsynet at
det finnes opplysninger OM ansatte.  Det finnes kun opplysninger og informasjon til offentligheten om svindel,
falsum etc. begått av mennesker i øvrighets-/ledelsesposisjoner i offentlige stillinger.  Jeg har ikke omtalt
personer på samme 'nivå' som meg selv, kun navngitt overordnete stillinger og offentlige som begår overgrep,
ulovligheter og brudd på menneskerettigheter m.m. fullkomment i tråd med Norsk Grunnlov sin anbefaling.  Og
Statens myndigheter inkl. Datatilsynet pålegges der å legge til rette for åpen og opplyst samtale.

NORSK GRUNNLOV  -  § 100

Informasjon OM de nevnte HANDLINGER offentliggjøres således som "bør finne sted"  i tråd med Norsk
Grunnlov paragraf 100 :

"Ytringsfrihet bør finne sted.
Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og budskap med mindre
det lar seg forsvare holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie
meningsdannelse. Det rettslige ansvar bør være foreskrevet i lov.
Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare
settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot
ytringsfrihetens begrunnelser.
Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler kan ikke benyttes med mindre det er nødvendig for å
beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder. Brevsensur kan ikke settes i verk utenfor
anstalter.
Enhver har rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter og til å følge forhandlingene i rettsmøter og
folkevalgte organer. Det kan i lov fastsettes begrensninger i denne rett ut fra hensyn til personvern og av andre
tungtveiende grunner.
Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale."





MENNESKERETTIGHETSERKLÆRINGEN  -  Artikkel 19

Informasjon OM de nevnte HANDLINGER offentliggjøres likeledes i tråd med Menneskerettighetserklæringen :

Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten
innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel
og uten hensyn til landegrenser.
LOV OM REDAKSJONELL FRIDOM I MEDIA

Dato LOV-2008-06-13-41
Departement Kulturdepartementet
Publisert I 2008 hefte 6
Ikrafttredelse 01.01.2009
Kunngjort kl. 13.20 13.06.2008
Korttittel Mediefridomslova

§ 1. Føremål
Føremålet med lova er å sikre redaksjonell fridom i media.

§ 2. Verkeområde
Lova gjeld for
1. dagsaviser og andre periodiske publikasjonar som driv journalistisk produksjon og formidling av nyhende,
aktualitetsstoff og samfunnsdebatt,
2. kringkastarar, jf. kringkastingsloven § 1-1 tredje ledd og
3. elektroniske massemedium som har tilsvarande føremål og funksjon som medium nemnde under nr. 1 og 2.
Lova gjeld ikkje medium som har som hovudføremål å drive med reklame eller marknadsføring, eller som
hovudsakleg er retta mot medlemmer eller tilsette i bestemte organisasjonar, foreiningar eller selskap.
§ 3. Plikt til å ha ein redaktør
Medium som nemnt i § 2 skal ha ein redaktør.
Med redaktør er i denne lova meint den som tek avgjerd om innhaldet i mediet eller om ein del av dette, anten
han blir kalla redaktør, utgivar eller noko anna.
§ 4. Redaksjonell fridom
Innanfor ramma av grunnsynet og føremålet til verksemda skal redaktøren leie den redaksjonelle verksemda og
ta avgjerder i redaksjonelle spørsmål.
Eigaren av medieføretaket eller den som på eigaren sine vegner leier føretaket, kan ikkje instruere eller
overprøve redaktøren i redaksjonelle spørsmål, og kan heller ikkje krevje å få gjere seg kjend med skrift, tekst
eller bilete eller høyre eller sjå programmateriale før det blir gjort allment tilgjengeleg.
§ 5. Høve til å fråvike lova
Regelen i § 4 kan ikkje fråvikast gjennom avtale eller anna rettsgrunnlag til ugunst for redaktøren.
§ 6. Ikraftsetjing
Lova trer i kraft frå det tidspunkt Kongen fastset.
0 Frå 1 jan 2009, etter res. 13 juni 2008 nr. 603.



REDAKTØRPLAKATEN
Redaktørens plikter og rettigheter
En redaktør skal alltid ha frie mediers ideelle mål for øye. Redaktøren skal ivareta ytringsfriheten
og etter beste evne arbeide for det som etter hans/hennes mening tjener samfunnet.
Gjennom sitt medium skal redaktøren fremme en saklig og fri informasjons- og
opinionsformidling. Redaktøren skal etterstrebe en journalistikk som gjør det klart for mottakeren hva
som er reportasje og formidling av informasjoner og fakta, og hva som er mediets egne meninger og
vurderinger.
En redaktør forutsettes å dele sitt mediums grunnsyn og formåls-bestemmelser. Men innenfor denne
rammen skal redaktøren ha en fri og uavhengig ledelse av redaksjonen og full frihet til å forme
mediets meninger, selv om de i enkelte spørsmål ikke deles av utgiveren eller styret. Kommer
redaktøren i uløselig konflikt med mediets grunnsyn, plikter han/hun å trekke seg tilbake fra sin
stilling. Redaktøren må aldri la seg påvirke til å hevde meninger som ikke er i samsvar med egen
overbevisning.
Den ansvarshavende redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold. Redaktøren
leder og har ansvaret for sine medarbeideres virksomhet, og er bindeleddet mellom utgiveren/styret
og de redaksjonelle medarbeiderne. Redaktøren kan delegere myndighet i samsvar med sine
fullmakter.


VÆR VARSOM-PLAKATEN

Etiske normer for pressen (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner)
Den enkelte redaktør og medarbeider har ansvar for å kjenne pressens etiske normer og plikter å legge disse til grunn
for sin virksomhet.
Presseetikken gjelder hele den journalistiske prosessen, fra innsamling til presentasjon av det journalistiske materialet.
1. Pressens samfunnsrolle
1.1. Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig
presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn.
1.2. Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt
ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.
1.3. Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter
for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene. Avtaler
om eksklusiv formidling av arrangementer skal ikke være til hinder for fri nyhetsformidling.
1.4. Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er
pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.
1.5. Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra
offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.

2. Integritet og troverdighet
2.1 Den ansvarlige redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold og avgjør med endelig
virkning spørsmål om redaksjonelt innhold, finansiering, presentasjon og publisering. Redaktøren skal opptre
fritt og uavhengig overfor personer eller grupper som av ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve
innflytelse på det redaksjonelle innholdet. Redaktøren skal verne om redaksjonens produksjon av fri og
uavhengig journalistikk.
2.2 Redaktøren og den enkelte redaksjonelle medarbeider skal verne om sin uavhengighet, integritet og
troverdighet. Unngå dobbeltroller, verv, oppdrag eller bindinger som kan skape interessekonflikter eller føre til
spekulasjoner om inhabilitet.
2.3 Vis åpenhet om bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det
journalistiske innholdet.
2.4. Redaksjonelle medarbeidere må ikke utnytte sin stilling til å oppnå private fordeler, herunder motta penger,
varer eller tjenester, som kan oppfattes å være kompensasjon fra utenforstående for redaksjonelle ytelser.
2.5. En redaksjonell medarbeider kan ikke pålegges å gjøre noe som strider mot egen overbevisning.
2.6.  Svekk aldri det klare skillet mellom journalistikk og reklame. Det skal være åpenbart for publikum hva
som er kommersielt innhold. Skillet skal være tydelig også ved lenking eller andre koblinger. Avvis kommersielt
innhold som kan forveksles med det enkelte mediums journalistiske presentasjon.
2.7 Journalistisk omtale av produkter, tjenester, merkenavn og kommersielle interesser, også mediets egne, skal
være journalistisk motivert og ikke fremstå som reklame. Oppretthold et klart skille mellom markedsaktiviteter
og redaksjonelt arbeid. Gi aldri tilsagn om journalistiske motytelser for reklame. Unngå ukritisk
videreformidling av PR-stoff.
2.8 Skjult reklame er uforenlig med god presseskikk. Kommersielle interesser skal ikke ha innflytelse på
journalistisk virksomhet, innhold eller presentasjon. Hvis redaksjonelt stoff er sponset, eller et program har
produktplasseringer, skal dette være åpenbart for publikum. Sponsing skal alltid være tydelig merket. Sponsing
eller produktplassering i nyhets- og aktualitetsjournalistikk eller journalistikk rettet mot barn, er uforenlig med
god presseskikk. Direkte utgifter til journalistisk virksomhet skal som hovedregel betales av redaksjonen selv.
Ved unntak skal publikum gjøres tydelig oppmerksom på hva som er finansiert av utenforstående interesser.
2.9 Redaksjonelle medarbeidere må ikke motta pålegg om oppdrag fra andre enn den redaksjonelle ledelsen.

3. Journalistisk atferd og forholdet til kildene
3.1. Kilden for informasjon skal som hovedregel identifiseres, med mindre det kommer i konflikt med
kildevernet eller hensynet til tredjeperson.
3.2. Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å
tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. Vær spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme
kilder, informasjon fra kilder som tilbyr eksklusivitet, og informasjon som er gitt fra kilder mot betaling.
3.3. Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers overfor kilder og kontakter.
Avtale om eventuell sitatsjekk bør inngås i forkant av intervjuet, og det bør gjøres klart hva avtalen omfatter
og hvilke tidsfrister som gjelder. Redaksjonen selv avgjør hva som endelig publiseres.
3.4. Vern om pressens kilder. Kildevernet er et grunnleggende prinsipp i et fritt samfunn og er en forutsetning
for at pressen skal kunne fylle sin samfunnsoppgave og sikre tilgangen på vesentlig informasjon.
3.5. Oppgi ikke navn på kilde for opplysninger som er gitt i fortrolighet, hvis dette ikke er uttrykkelig avtalt
med vedkommende.
3.6. Av hensyn til kildene og pressens uavhengighet skal upublisert materiale som hovedregel ikke utleveres til
utenforstående.
3.7. Pressen har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser. Direkte
sitater skal gjengis presist.
3.8. Endring av avgitte uttalelser bør begrenses til korrigering av faktiske feil. Ingen uten redaksjonell
myndighet kan gripe inn i redigering og presentasjon av redaksjonelt materiale.
3.9. Opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen. Vis særlig hensyn overfor personer som ikke
kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller
sviktende dømmekraft. Husk at mennesker i sjokk eller sorg er mer sårbare enn andre.
3.10. Skjult kamera/mikrofon eller falsk identitet skal bare brukes i unntakstilfeller. Forutsetningen må være at
dette er eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning.
3.11. Pressen skal som hovedregel ikke betale kilder og intervjuobjekter for informasjon. Vis moderasjon ved
honorering for nyhetstips. Det er uforenlig med god presseskikk å ha betalingsordninger som er egnet til å friste
mennesker til uberettiget å trå innenfor andres privatsfære eller gi fra seg personsensitiv informasjon.

4. Publiseringsregler
4.1. Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.
4.2. Gjør klart hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer.
4.3. Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, etnisitet, nasjonalitet og livssyn. Vær varsom ved
bruk av begreper som kan virke stigmatiserende. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er
saken uvedkommende.
4.4. Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er
dekning for i stoffet. Det er god presseskikk å oppgi kilden når opplysninger er hentet fra andre medier.
4.5. Unngå forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje. Gjør det klart at skyldspørsmålet for en mistenkt,
anmeldt, siktet eller tiltalt først er avgjort ved rettskraftig dom. Det er god presseskikk å omtale en rettskraftig
avgjørelse i saker som har vært omtalt tidligere.
4.6. Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende. Identifiser ikke
omkomne eller savnede personer uten at de nærmeste pårørende er underrettet. Vis hensyn overfor mennesker i
sorg eller ubalanse.
4.7. Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i
forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig
stadium av etterforskning, i saker som gjelder unge lovovertredere, og der identifiserende omtale kan føre til
urimelig belastning for tredjeperson. Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Det kan
eksempelvis være berettiget å identifisere ved overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer, ved
alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans for
de forhold som omtales, eller der identifisering hindrer at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke.
4.8. Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for
barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som
hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernssaker eller rettssaker.
4.9. Vær varsom ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk. Unngå omtale som ikke er nødvendig for å
oppfylle allmenne informasjonsbehov. Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å
utløse flere selvmordshandlinger.
4.10. Vær varsom med bruk av bilder i annen sammenheng enn den opprinnelige.
4.11. Vern om det journalistiske fotografiets troverdighet. Bilder som brukes som dokumentasjon må ikke
endres slik at de skaper et falskt inntrykk. Manipulerte bilder kan bare aksepteres som illustrasjon når det
tydelig fremgår at det dreier seg om en montasje.
4.12. For bruk av bilder gjelder de samme aktsomhetskrav som for skriftlig og muntlig fremstilling.
4.13. Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig.
4.14. De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av
faktiske opplysninger. Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å
uttale seg eller medvirke til debatt.
4.15. De som er blitt utsatt for angrep skal snarest mulig få adgang til tilsvar, med mindre angrep og kritikk
inngår som ledd i en løpende meningsutveksling. Ha som krav at tilsvaret er av rimelig omfang, holder seg til
saken og har en anstendig form. Tilsvar kan nektes dersom den berørte part, uten saklig grunn, har avvist
tilbud om samtidig imøtegåelse i samme spørsmål. Tilsvar og debattinnlegg skal ikke utstyres med redaksjonell,
polemisk replikk.
4.16. Vær varsom med å lenke fra digitale utgaver til innhold som bryter med god presseskikk. Sørg for at
lenker til andre medier eller publikasjoner er tydelig merket. Det er god presseskikk å informere brukere av
interaktive tjenester om hvordan publikasjonen registrerer og eventuelt utnytter bruken av tjenestene.
4.17. Dersom redaksjonen velger ikke å forhåndsredigere digitale meningsutvekslinger, må dette bekjentgjøres
på en tydelig måte for de som har adgang til disse. Redaksjonen har et selvstendig ansvar for så snart som
mulig å fjerne innlegg som bryter med god presseskikk.

Ord og bilder er mektige våpen. Misbruk dem ikke!

NB !
Vær varsom plakaten er fulgt.  Også de omtalte har blitt gitt flere anledninger å imøtegå og/eller
komme med sine synspunkt og innspill.  Osv.  Alt utføres og formidles på korrekt vis !
Start
Del 2   (fortsettelse)